Bruk fem minutter og bli klokere på julen i Provence

4 desember feires de mindreåriges helgen Ste Barbe, men denne tradisjonen har ikke noe å gjøre med de små kornene som man planter i Provence. Imidlertid er det tradisjon for, på samme dag, Jour de Sainte-Barbe, å plante korn eller andre frø i tre små skåler med fuktig bomullsvatt.

Vattet vannes hyppig, og omkring 24. desember vokser de små grønne skuddene frem og bringer budskap om fremgang som i de hedenske ritualene, hvor spirene var forvarslet om en innbringende høst. I dag kan barna bruke de små skålene med spirer til å telle dagene frem til jul.

De små leirfigurene så første gang dagens lys i 1803, da en Marseille-borger solgte dem på et marked i ”Cité Phocéenne”, Marseilles kallenavn. Deretter gikk det ikke lang tid, før de små figurene inntok krybber over hele Provence.

Jomfru Maria og Joseph, lammet og oksen, sauehyrden med sine lam og fiskerkonen.
Figurer fra Kristendommen blander seg med representanter for velkjennte yrker fra landet i Provence samt fremtredende figurer som englen Gabriel.

Det unike håndværket bak de små krybbefigurene fra Aubagne og omegn stråler på Provences autentiske julemarkeder, kjent som Les Foires aux Santons. Marseille er fortsatt den dag i dag sentrum for denne tradisjonen, som har over 100 år bak seg.

Friskplukket mose ligner de små vekstene, man gjenkjenner fra Middelhavsområdet, timiankvister spiller rollen som oliventrær og sølvpapir glimter som elven… Når julen nærmer seg har hver familie sine egne hemmeligheter, når krybben skal lages. Krybben og miniutgaver av Provence blir til med de små Santon-leirfigurene. Etter midnatt 24. desember legges Jesusbarnet i krybben og for å gi deres gaver kommer de hellige tre konger inn i sceneriet 6. januar på helligetrekongersdag.

Tradisjonen tro pakkes krybben ned på kyndelsmessen 2. februar, da Jesusbarnet ble vist i templet i Jerusalem. Den kristne tro har ikke monopol på tradisjonene omkring Provences krybben, men er den dag i dag en viktig del av julen i Provence.

Julemiddagen i Provence består tradisjonellt av magre retter uten kjøtt– ikke desto mindre er den et festmåltid som kan by på tre, seks eller syv retter.

Snegler, torsk, multe, vill artisjokk og selleri er ofte på de mest tradisjonsrike menyene. Borddekningen følger også et sett tradisjionelle regler: tre hvite duker symboliserer den hellige treenighet, de små skålene med Sainte-Barne spirene og de 13 desserters tilstedeværelse fra måltidets begynnelse…

Julen i Provence er ikke det samme uten duften fra de 13 desserter, som representerer Jesus og hans 12 disipler. Det er ikke noen spesifikke regler for, hva de 13 desserter akkurat skal være, men de fire tørkede fruktene er ikke til å komme utenom. Fiknene, rosinene, mandlene og nøttene representerer nemlig fattigdomsløftet i de fire munkeordener: augustinerne, franciskanerne, karmeliterne og dominikanerne.

Dadler, hvit og mørk nougat og gibassier-wienerbrød er også stort sett alltid å se blandt de 13 desserter. Prikken over i’en er ofte de små konfektkakene calissons fra Aix-en-Provence, navette-småkaker fra Marseille samt frisk frukt som vindruer og mandariner, kandisert frukt samt den søte, tykke gelé ”pâte de coings” man lager av frukten kvede.

På landet, og i de mest trasjonsrike områder i Provence, ringer en bestemt ceremoni fortsatt messen inn ved midnatt. Når sauene føder deres lam tar sauebøndene det nyfødte lammet med til gudstjenesten. Til tonene fra en enhåndsfløyte og en tamburin transporteres lammet i en liten kjærre opplyst av lys. Noen steder utsettes denne tradisjonen til januar, som det f.eks. er tilfellet i Saint-Martin-de-Crau.

Pastoralsymfonien er fortsat synonymt med den tradisjonelle julen i Provence, og akkompagnerer midnattsgudstjenesten. På grensen til teatralsk gjengir symfonien historien om Jesus fødsel sunget og fortalt på provencalsk. Nesten som om de små Santon-leirfigurene i krybben ble levende…