10 datoer som har preget Notre-Dame de Paris’ historie

Under kong Ludvig VII av Frankrikes herredømme, besluttet biskopen i Paris, Maurice de Sully, i 1160 oppføringen av en majestetisk katedral til ære for Jomfru Maria i Paris, i stedet for Saint-Étienne-katedralen som lå på île de la Cité. Både kongen, befolkningen og kirken støttet prosjektet og den første steinen til byggverket ble derfor lagt 3 år senere.

Allerede før Notre-Dame sto ferdig, mottok katedralen en hellig skatt fra Sankt Ludvig; nemlig Kristi tornekrone. For å presentere denne relikvien for pariserne, ble det organisert en mottakelsesseremoni.

Etter over 100 år med byggearbeider, sto endelig katedralen ferdig. Den lange ventetiden for å se det ferdigstilte byggverket har gitt opprinnelsen til uttrykket ”attendre 107 ans” (direkte oversatt: vente i 107 år). Katedralen blir en av de største vestlige katedralene og fremstår umiddelbart som et mesterverk i gotisk stil.

Den franske revolusjonen går hardt utover Notre-Dame som representerer et maktsymbol. Skattene plyndres og ranes, statuene som ikke blir totalt tilintetgjort, halshugges i beste fall og spiret demonteres… Katedralen som har blitt fratatt sin religiøse funksjon, blir benyttet som et fornuftens tempel og etter hvert også som et vinlager. Noen ville til og med rive hele monumentet og selge steinene det besto av. Men Fruen lar seg ikke knekke og holder stand i denne turbulente perioden.

Notre-Dame, som hadde gjenvunnet sin funksjon som katolsk kirke to år tidligere, er også stedet Napoleon I blir innsatt som fransk keiser av paven Pius VII. Seremonien mellom messen og kroningen, varer over 5 timer og er udødeliggjort i et av Louvres mest berømte malerier: ” Kroningen av Napoleon” malt av Jacques-Louis David.

Som en følge av revolusjonen, de harde tidene og manglende interesse fra pariserne, forfaller Notre-Dame ubønnhørlig. Victor Hugo som var en stor beundrer av monumentet, beslutter å gi det sin glans tilbake i boken ”Notre-Dame de Paris”. Fra å ha gått i glemselen, gjenoppdager nå verden katedralen på en ny måte og engasjerer seg for å sette i verk nødvendige rehabiliteringsarbeider.

Under ledelse av Viollet-Le-Duc, starter et enormt renoverings- og restaureringsarbeid. Denne lidenskapelige arkitekten gir Notre-Dame sin storhet tilbake og smykker den ut med vannkastere og fantasilignende statuer. Han besluttet også å lage et nytt spir til taket inspirert av katedralen i Orleans. Etter 20 års arbeid, har Notre-Dame, mer eller mindre, fått igjen aspektet det hadde før brannen. Og det er nettopp bildet av dette spiret, da det faller i flammehavet, som sjokkerer en hel verden den 15. april 2019.

Da Paris ble frigjort etter Hundreårskrigen i 1437, feiret pariserne den militære seieren på plassen foran Notre-Dame. Og på samme måte som i det XV århundret, ble ”Te Deum”, lovsangen, også sunget i 1918. Den 26. august 1944, var det nettopp denne ”magnificaten” som runget gjennom luften for å feire frigjøringen.

På samme vis som for andre parisiske byggverk langs Seinens bredder, står Notre-Dame oppført på Unescos verdensarvliste. Katedralen anerkjennes som et ”arkitektonisk mesterverk” og gjøres til en referanse for gotisk arkitektur.

2019 er året for Notre-Dames 850 års jubileum. Og så, midt under renovasjonsarbeidene, blir katedralen mot alle odds, en aktør i sin egen historie som en følge av brannen som herjer på taket. Selv om reparasjonene vil komme til å ta flere år, har en stor del av kunstverkene blitt reddet og strukturen har tålt flammene. På grunn av den sterke mobiliseringen både i Frankrike og verden ellers, vil katedralen nå komme til å skrive en ny side i sin egen historie, takket være en eksepsjonell gjenoppbyggingsplan.