Inspirasjon til hjemmekinoen: Paris i filmkunstens verden

Først litt bakgrunnskunnskap: 28. desember 1895, slo brødrene Louis og Auguste Lumière for aller første gang opp dørene til en filmfremvisning takket være deres egen oppfinnelse av et apparat som kunne kombinere levende bilder med projisering. Begivenheten foregikk på Salon Indien på Grand Café på Boulevard des Capucines i Paris. Fra da av, har filmverdenen vært trofast i sin fascinasjon for den franske hovedstaden, enten det er reklamefilmer, spillefilmer, kortfilmer eller serier. Tenk at hver dag foretas det ikke mindre enn omtrent 10 filmopptak rundt omkring i Paris…

La oss starte med Eiffeltårnet, som vel kan regnes for å være et av de monumentene enhver filminstruktør ønsker å portrettere hvis handlingen foregår i Paris. Det ikoniske tårnet med kallenavnet ”Jerndamen” dukker opp på et utall av filmplakater, bl.a. Le Ballon Rouge fra 1956, Den siste Metro (Le dernier Métro) fra 1980, National Treasure fra 2004, Disneys Ratatouille fra 2007, On connaît la chanson fra 1997, for bare å nevne et knippe av dem. Eiffeltårnet har også en rolle i de franske filmene Mystère à la Tour Eiffel fra 2015, À l’Assaut de la Tour Eiffel fra 1947, samt den amerikanske grøsseren The Man on the Eiffel Tower fra 1950

Eiffeltårnet spiller også en rolle i mange store filmsuksesser, bl.a. som i A View to Kill fra 1985, hvor Roger Moore i rollen som James Bond jakter Grace Jones opp i tårnet, i Un indien dans la ville fra 1994, klatrer Mimi-Siku rundt i tårnet med bare hendene og i Rush Hour sloss Jackie Chan og Chris Tucker på restauranten Jules Verne som ligger i tårnets første etasje. Ikke nok med det, filmbransjen har ved flere anledninger utsatt Eiffeltårnet for hærverk! I filmer som Independance Day, Armageddon, The Great Race samt Mars Attacks har det både blitt knust av meteorer og sprengt i filler av kanonkuler eller laserstråler!

Den store avenyen som slutter ved Triumfbuen er den dag i dag et av de mest berømte stedene i Paris og er et ikon i filmer hvor handlingen legges til Paris. Listen av filmer som har blitt hakket mer glamorøse takket være scenene fra Champs-Elysées, er uendelig, men hvis én i særdeleshet skal trekkes frem må det bli den ikoniske scenen fra filmen À Bout de Souffle fra 1960 hvor skuespilleren Jean Seberg deler ut avisen New York Herald Tribute på den sagnomsuste avenyen.

Den lille parisiske bistroen er en populær kjenning blant filminstruktører med sans for den gammeldagse stilen med bardisker i sink, speil på veggene, rutete duker og kurvstoler på fortauet. Franske filmer som Paris fra 2008, OSS 117: Le Caire, nid d’espions (Cairo, nest of spies) fra 2006, for ikke å glemme klassikeren Le Fabuleux destin d’Amélie Poulain (Den fabelaktige Amélie fra Montmartre) fra 2001, har gitt evig liv til bistroer rundt omkring i byen, på gater som Rue de Belleville (caféen Aux Folies), Rue de la Folie-Méricourt (caféen Auberge Pyrénées-Cévennes, samt på Rue Lépic hvor Amélie slår seg ned både titt og ofte på Café des deux moulins. En café som får en helt spesiell stjernestatus er Bistrot La Renaissance på Rue Championnet, som utgjør kulissene til de franske filmene Le Sang des Autres (The Blood of Others) fra 1984, Les Ripoux (Strisser på skråplan) fra samme år, samt Quentin Tarantinos Inglorious Bastards fra 2009.

Som vi alle vet er Paris et eldorado for matelskere og byens mange restauranter er portrettert i en mengde filmscener. I filmen Vie Héroïque (2010) inviteres seerne med på den glamorøse restauranten Lapérouse, hvor Serge Gainsbourg møter Jane Birkin. På La Grande Cascade, hvor Catherine Deneuve venter i filmen Belle de Jour (1967), overveldes vi av lysekroner og glasskunst. Selv i animasjonsfilmer, tas vi med ut på restaurant; restauranten Chez Gusteau i Ratatouille er en tro kopi av den verdenskjente gourmetrestauranten La Tour d’Argent, som har utsikt til broen Tour de la Tournelle. Og av og til hender det også at restaurantene settes på hodet i noen av filmene, som da Anne Parillaud, i stedet for å nyte sin champagne i fred og ro, fyrer av en skuddsalve på kjøkkenet på restauranten Le Train Bleu…

Montmartre er en gammel kjenning i filmens verden og mange franske filmklassikere som L’Assasin habite au 21 fra 1942, samt French Cancan fra 1955, inneholder scener fra Paris berømte høyde. Vi må heller ikke glemme å nevne en av nåtidens virkelig store filmsuksesser, ”Den Fabelaktige Amélie fra Montmartre” som tar med seg publikum til hver krik og krok av kvartalet, fra Marché de la Butte aux vignes på Rue Saint-Vincent og videre forbi Willette-plassen ved foten av Sacré-Coeur. Og vi ser at selv når kameraet ikke filmer Montmartre, klarer det trivelige kvartalet å liste seg inn foran linsen. Tenk bare på An American in Paris fra 1951, eller forståelig nok, Moulin Rouge (2001).

Det finnes vel knapt noe mer romantisk enn en kveldstur langs Seinens bredder, over broene og langs boulevardene, mens gatelyktenes myke skjær lyser opp byen. I Woody Allens Midnight in Paris fra 2011, følger vi Marion Cotillard og Owen Wilson langs den berømte elvebredden, Leonardo di Caprio slentrer tankefull over broen Bir-Hakeim i Inception (2010) og Matt Damon passerer Pont Neuf, som er Paris’ eldste bro i The Bourne Identity (2002).

Mens vi snakker om romantiske filmøyeblikk, er det i filmen Charade (1963) at vi finner en av våre absolutte yndlingsscener; Audrey Hepburn og Cary Grant, som med forelskelsens stjerner i øynene rusler en tur ved Quai de Montebello langs Seinen. I samme omgivelser forfører Audrey Hepburn William Holden i filmen When it Sizzles fra 1964 og to år etter i How to Steal a Million, hvor Peter O’Toole faller for den sjarmerende skuespilleren. Seinen utgjør rammen for begge kjærlighetshistoriene, og for å uttrykke det med Audrey Hepburns egne ord: ”Paris is always a good idea”…